På vei fra arbeid til legen etter at beskjeden kom gikk det mange tanker gjennom hodet mitt. Etter den 15 minutter lange bilturen hadde jeg begynt å bearbeide følelsene. Dette skulle ikke knekke meg. Dette skulle jeg klare. Jeg ble sendt rundt til leger og tok selv kontakt med en kostekspert. Det gjorde underverker. Alle tall sank jevnt og trutt. Livskvaliteten begynte å komme tilbake. Etter tre måneder hadde tallene stupt, men samtidig begynt å flate ut. Jeg var ikke innenfor de grensene jeg burde.
Homøopaten jeg har brukt noen år kom inn på silvametoden. _”Dette er noe for deg som alltid prøver å se det positive i situasjoner” sa hun. Det endte opp med at jeg tok Silvakurset i slutten av april 2004.
Det var vendepunktet. De teknikkene jeg fikk for å kunne hjelpe meg selv ble flittig brukt. Hver dag går jeg på nivå 15 minutter morgen, ettermiddag og kveld. Jeg bruker sinnsspeilet for å se meg frisk. Hver kveld bruker jeg vannglassteknikken med hensikt at det er det eneste som trengs for at blodet skal renses.
I tillegg har jeg kjøpt Silvaboken -Din indre healer. Den utdyper teknikkene jeg bruker. Jeg har enda ikke lest ut boken siden jeg stadig vekk blar fremover igjen, men den ligger alltid på nattbordet.
Jeg tok repetisjon på kurset i september og følte en like sterk motivasjon da som i mars.
Jeg er ikke i tvil om at den siste endring i blodverdiene ikke hadde kommet uten dette ”verktøyet”.
I dag er jeg friskere enn noen gang. I juni var alle verdier innefor de rammer som er satt og har holdt seg der. Til og med legene lurer på hva jeg har gjort. Ingen hadde trodd at jeg skulle kunne få kontroll på dette uten medisiner. Jeg har stor respekt for det leger og kosteksperter fikk meg til å endre på, men den siste etappen klarte jeg selv og føler at dagene bare blir bedre og bedre.
Takk til Reidun og Øystein.
PS! Jeg fant også igjen fiskekniven min, men det er en annen historie….
