Ranveig Haugen er et stort, strålende smil der hun åpner favnen til huset med alt det kreative i. Her er malende katt, kvitrende fugler og logrende hund. Hundrevis av pensler, farger og vakre pyntegjenstander hun selv har laget. Men også krykker, dostol og dusjstol - stuet bort i et hjørne. Jeg hadde nesten glemt hjelpeutstyret. Jeg må se å få levert det tilbake, ler hun og viser rundt i rommene som har brede dørkarmer og romslighet nok til at en rullestolbruker kan bevege seg uhemmet rundt. Alt ble bygget om da jeg ble erklært 100 prosent ufør forklarer hun. ------ Det er åtte år siden den livsglade damen fikk uføretrygd. Da hadde hun jobbet som pleieassistent ved sentralsykehuset siden 1975. Jeg hadde gått å hanglet lenge. Det ble tyngre og tyngre å løfte. Ben og fingre hovnet opp og til slutt var lillefingeren helt forkrøplet. Revmatismen med alle dens ulidelige smerter herjet ublidt i Ranveig Haugens kropp. Til slutt var det ingen vei tilbake. Mente legene. Hun måtte til og med legge sin største lidenskap håndarbeidet på hylla.
Så fikk jeg min første bok av José Silva. Jeg prøvde meg fram på egen hånd med de mentale metodene han har laget. Men først da jeg begynte på kurs, merket jeg de virkelig store fremskrittene. José Silvas metode går ut på å omprogrammere seg selv fra negativt til positivt tankemønster. Nå - åtte år senere er hun daglig leder ved Rødstua ativitetssenter på Kråkerøy. Ranveig Haugen skal nå til lege for å senke andel uførhet til 50 prosent. Hun har 30 prosent ansettelse på Kråkerøy. 'Målet er at jeg i løpet av neste år kan bli helt arbeidsfør.
